mandag 22. mai 2017

Gyldendals kommentarserie, del 3


Vergemålsloven og utlendingsloven kapittel 11 A, med kommentarer.
 Av Eldbjørg Sande, Trine Eli Linge og Mona Choon Rasmussen.



Vergemålsreformen var en holdnings- og kvalitetsreform i tillegg til å innebære en organisatorisk endring.  To eldre lover ble erstattet med en ny. Regelverket er fortsatt relativt nytt og boken gir et grundig innblikk i de nye reglene. Boken er skrevet som et juridisk arbeidsverktøy for personer som trenger kunnskap om vergemålsfeltet, herunder representant- og vergeordningen. Den gir også god informasjon om private alternativer til vergemål.


Boken har generell relevans fordi nesten alle mennesker vil møte problemstillinger som omtales i boken i løpet av livet. En kan for eksempel ha en mindreårig med midler som skal forvaltes av fylkesmannen, foreldre som kan ha behov for verge når legalfullmakten ikke er tilstrekkelig, eller det kan være ønskelig å nedtegne en fremtidsfullmakt.

Tilbakemeldingene vi har fått, er at boken gir svar på mange problemstillinger som en lurer på, både fra personer som jobber med vergemål i det daglige og fra andre som har behov for informasjon om dette fagfeltet. Boken anvendes som et oppslagsverk.

Selv om det etter hvert har kommet en del rettsavgjørelser på området, er det fremdeles lite rettspraksis og teori om nytt regelverk, boken er derfor et viktig tilskudd til rettskildebildet. Boken gir en rekke avklaringer på viktige spørsmål som har oppstått og manifestert seg i tiden etter ikrafttredelsen.


Eldbjørg Sande (cand.jur. 1997) er avdelingsdirektør for vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Hun har bakgrunn fra juridisk avdeling samme sted, og var der blant annet ansvarlig for vergemålsarbeidet etter tidligere lov. Hun var sekretær for vergemålsutvalget og var også medforfatter av kommentarutgaven til tidligere vergemålslov.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar